83.
Materstvedt LJ. (2012; March) «Intention, procedure, outcome, and personhood in palliative sedation and euthanasia». BMJ Supportive & Palliative Care; ...

Pasted Graphic


82.
Materstvedt LJ, Førde R. (2011) «Fra aktiv og passiv dødshjelp til eutanasi og behandlingsbegrensning». Tidsskrift for Den norske legeforening; 131: 2138-40.
reidun
dhjiadhg



81.
Materstvedt LJ. (2011) «What is this thing called medical ethics? A Kantian interpretation». In: Carson SG, Knowles J, Myskja BK, eds. Kant: Here, Now, and How. Essays in Honour of Truls Wyller. Paderborn: mentis Verlag GmbH, pages 207-33.
  • From the book’s Introduction (p. 13): The chapter «explores the principlism of Beauchamp and Childress, perhaps the most influential approach to contemporary bioethics. This ‘Four Principles’ approach has generally been regarded as an alternative to basic moral theories such as deontology, or as a merger of utilitarian and deontological principles. In opposition to these interpretations, Materstvedt suggests a Kantian reading of the principles, indicating how this approach can affect decisions on a number of dilemmas in medical practice. He ends his essay with a critical discussion of Gillon’s Philosophical Medical Ethics approach, arguing that even if such approaches fail to bring clear answers, they involve a valuable reflection process.»

Pasted Graphic 2 Pasted Graphic
tw
tw_2


80.
Bosshard G, Materstvedt LJ. (2011) «Medical and societal issues in euthanasia and assisted suicide». Chap. 17 in: Chadwick R, ten Have H, Meslin EM, eds. The SAGE Handbook of Health Care Ethics: Core and Emerging Issues. London: SAGE Publications Ltd., pages 205-21.
  • Co-author PD Dr. med. Georg Bosshard MAE, Privatdozent für Klinische Ethik, Facharzt FMH für Allgemeine Medizin spez. Geriatrie. Zürich, Switzerland. (Our common scientific publications: 80, 78, 77, 74 and 66.)
georg



⇒ Order the book from Amazon.com




79.
Materstvedt LJ. (2011) «Hva er etikk?» I spalten Blikk på etikk, Naturviteren, nr. 1, 2011, s. 9. Medlemsblad for Naturviterne (fagforening for akademikere med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse).

Pasted Graphic 1

Hva er etikk?

“Vi må ta vare på etikken og moralen”, sier mange. Men hva betyr disse begrepene?

“Etikk” stammer fra gresk: ethos = holdning og karakter. “Moral” er latinsk, av mos: skikk og sedvane. Den opprinnelige betydningen er altså forskjellig.

Innen moderne filosofisk etikk finnes flere, herunder motstridende, måter å definere og forstå disse begrepene på. Min tilnærming er å skille mellom metaetikk, normativ etikk og deskriptiv etikk. Disse representerer ulike områder av etisk undersøkelse.

“Metaetikk” er en type etikk som er over eller ved siden av; dét er betydningen til ordet meta. Dette er et abstrakt forskningsfelt som fordrer filosofisk utdannelse for å kunne håndtere problemstillingene. Disse inkluderer: Hvordan er bestemte moraloppfatninger begrunnet? Kan moralske utsagn være sanne eller falske, slik naturvitenskapelige utsagn kan det? Er mennesket – i motsetning til dyr – moralsk ansvarlig? Har vi fri vilje? Er moral basert på følelser eller fornuft? Metaetikk kan bedrives som en rent teknisk “øvelse”, uten at man tar stilling til hva som er rett og galt.

“Normativ etikk” blir noen ganger også kalt “moralfilosofi”. På dette nivået finnes en rekke konkurrerende teorier – av gresk: theoria = “måte å se på”. Én teori er såkalt pliktetikk, hvis fremste talsmann er Immanuel Kant (1724-1804). Kant har hatt svært stor innflytelse på både tenkning og lovgivning i Vesten. En annen er nytteetikk; utilitarisme, av det engelske “utility” (nytte). Et eksempel på forskjellen mellom disse er at mens pliktetikken sier at det alltid er galt å krenke ett eneste individs menneskerettigheter, vil utilitarismen åpne for slik krenkelse dersom dette medfører “størst mulig lykke for flest mulig”.

“Deskriptiv” etikk har sitt navn fra det engelske “describe”; beskrive. Et eksempel er sosialantropologen som f.eks. beskriver hvilken moral som ligger til grunn for praksisen med abortering av pikefostre i India. Som vitenskapsmann tar han ikke stilling til praksisen, men forholder seg nøytral.


78.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2010) «Euthanasia and physician-assisted suicide». In: Hanks G, Cherny N, Christakis N, Fallon MT, Kaasa S, Portenoy RK, eds. Oxford Textbook of Palliative Medicine, 4th edn. Oxford: Oxford University Press, chap. 5.5, pages 304-19.
  • Firmly established as the definitive book on the subject, used in more than 8,000 palliative care services and in over 100 countries.


Contents of our chapter:
  • Introduction
  • Euthanasia: one concept, many definitions
  • «Killing» or «ending of life»; «person» or «patient»?
  • Physician-assisted suicide (PAS), assisted suicide and indirect assistance
  • Is there an ethical difference between euthanasia and (physician-)assisted suicide?
  • Characteristics of the euthanasia definition
  • «Terminating» life
  • On «passive» euthanasia
  • Ethical, political, epistemological and logical aspects of the definition
  • What euthanasia is not
  • Statistical data from around the world – and a remark on the idea of a «slippery slope»
  • International developments 1973-2009
  • Medicalised killing by omission, and on non-treatment decisions (NTDs)
  • Intending vs. wishing for death
  • Symptom control and hastening of death/shortening of life, and the «doctrine of double effect» (DDE)
  • Terminal/palliative sedation (PS)
  • Physicians’ attitudes, practices and experiences regarding euthanasia/PAS
  • Patients’ attitudes towards, and requests for, euthanasia/PAS
  • Palliative medicine and euthanasia/PAS: mutually exclusive or complementary?
  • The argument from autonomy
  • Concluding remarks

⇒ Order the book


⇒ View entire series of OUP medicine textbooks.



77.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2009) «Deep and continuous palliative sedation (terminal sedation): clinical-ethical and philosophical aspects». The Lancet Oncology, Volume 10, Issue 6 (June), pages 622-7.
  • Summary: Terminal sedation continues to fuel debate. When confronted with a patient for whom terminal sedation is considered a possible treatment option, decision making can be difficult. In this paper we focus on the clinical-ethical issues, with an aim to provide clinicians with ways of framing the issue from an ethical point of view. In addition to the clinical-ethical issues, terminal sedation touches upon interesting and complex questions of an essentially philosophical nature. What it means to be a «person» is one such question, and is a topic that is relevant to clinical, daily practice. Accordingly, in the latter part of this paper we draw briefly on selected philosophical positions to elucidate this question. A doctor's belief of what it means to be a «person» might well affect their actions. For example, if a doctor believes terminal sedation involves the destruction of the person, they might not be willing to proceed with it.
Pasted Graphic
(June 2009 issue)


76.
Materstvedt LJ. (2009) «Inappropriate conclusions in research on assisted dying». Journal of Medical Ethics; 35: 272.
Pasted Graphic


75.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009) «Retningslinjene for lindrende sedering bør revideres» [The guidelines on palliative sedation should be revised]. Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 426-8.
  • Den norske legeforening utga i 2001 retningslinjer for lindrende sedering til døende. I samme dokument fremheves som svært viktig at retningslinjene evalueres etter to år. En slik evaluering har ikke funnet sted. I denne artikkelen diskuteres problematiske sider ved enkelte av retningslinjene, og det foreslås reformuleringer av disse.
  • Les mer om artikkelen i Legetidsskriftet og i Vårt Land.



74.
Bosshard G, Materstvedt LJ. (2009) «Terminale Sedierung: klinisch-ethische und philosophische Aspekte». palliative–ch. Zeitschrift der Schweizerische Gesellschaft für Palliative Medizin, Pflege und Begleitung, no. 3, pages 31-3. [Including summaries in French and Italian on pages 34 and 35; «La sédation terminale: aspects cliniques, éthiques et philosophiques» and «La sedazione terminale: aspetti clinici, etici e filosofici».]
  • Extended presentation of publication no. 77.



73.
Materstvedt LJ. (2009) «Lindrende sedering i etisk og filosofisk lys». Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 1314.
  • Presentasjon av publikasjon nr. 77.



72.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009) «Flere feil om eutanasi» [Further misconceptions about euthanasia]. Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 649.



71.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009) «Feil om eutanasi» [Incorrect about euthanasia]. Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 121.



70.
Materstvedt LJ. (2009) «Nederlandske legers motiver for lindrende sedering» [Dutch physicians’ motives for carrying out palliative sedation]. Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 2464.



69.
Materstvedt LJ, Landmark BT. (2009) «Pasientrettet forskning innen palliasjon: etisk forsvarlig?» [Patient-centred research within palliative care: ethically defensible?] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 31-6.
  • Det er flere grunner til å være spesielt aktsom og påpasselig når man ønsker å inkludere alvorlig syke med kort forventet levetid i forskningsprosjekter. Det finnes situasjoner der man ikke bør gjøre dette. Formuleringen av presise eksklusjonskriterier er derfor av fundamental betydning. Det er ikke etisk forkastelig å forske på denne pasientgruppen. Tvert i mot kan det sies å være en etisk plikt, ettersom vi vet alt for lite om hva som er best mulig behandling og pleie for pasientene. For forskningssubjektene kan det være positivt å delta i prosjekter; det kan til og med ha en terapeutisk effekt. Et spørsmål som bør diskuteres videre er hvorvidt pasienter, med basis i autonomi-argumentet, bør tilkjennes en «rett» til å bli forsket på.
  • [Several reasons may be given as to why special caution is required when wanting to include seriously ill patients with short life-expectancy in research projects. Sometimes such inclusion would be wrong. Accordingly, the formulation of precise exclusion criteria is of utmost importance. It is not ethically reprehensible to perform research on this patient population. On the contrary, it may be seen as an ethical duty due to the fact that very little is known about what constitutes optimal treatment and care for this group. For the research subjects, participating might prove helpful; it could even have a therapeutic effect. An issue for further debate is whether, based on the argument from autonomy, there ought to be such a thing as a «right» for patients to engage in research.]



68.
Landmark BT, Gyllenhammar E, Materstvedt LJ. (2009) «Forskning innen palliasjon» [Research within palliative care] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 1.


67.
Førde R, Materstvedt LJ, Syse A. (2008) «Scandinavia». In: Griffiths J, Weyers H, Adams M, eds. Euthanasia and Law in Europe. Oxford: Hart Publishing, chap. 14, pages 425-41.
  • [Read review of the book in New England Journal of Medicine by US philosopher Margaret P. Battin.]
  • Medforfatter Aslak Syse, lege og professor dr.juris., Universitetet i Oslo. (Våre felles vitenskapelige publikasjoner: 67, 50, 49, og 39. Se også våre kronikker og innlegg i bl.a. Aftenposten og Dagbladet.)
aslak



⇒ View Table of Contents
⇒ Read its Introduction and check out the Index here
⇒ Order the book


⇒ Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor em. Peter F. Hjort
⇒ Bestill boken i Norge (Oslo)



Contents of our chapter on Scandinavia:
  • Legal Provisons: Norway, Denmark, Sweden
  • Medical Ethics Codes: Norway, Denmark, Sweden (incl. first official translation of «Guidelines of the Norwegian Medical Association on Palliative Sedation», which may also be downloaded here)
  • Doctors’ Attitudes and Medical Practice: Norway, Denmark, Sweden – Attitudes Towards, and Experience with, Euthanasia and PAS; Experience with, and Attitudes towards, Potentially Life-Shortening Pain Relief; Forgoing Life-Sustaining Medical Treatment
  • Summary and Conclusions

Boken bygger på, og viderefører et internasjonalt kjent standardverk om eutanasi i Nederland;



nå inkludert beskrivelse og drøfting av rettstilstanden på området i andre europeiske land. Vi presenterer jussen i Skandinavia, legeforeningenes syn, forholdet til andre medisinske beslutninger i livets sluttfase, og den politiske debatten i de tre landene. Gjennomgår også forskning på legers holdninger og praksis, som vi er tildels meget kritisk til fra en metodologisk og vitenskapsteoretisk synsvinkel. Kapitlet inneholder dessuten den første, offisielt godkjente oversettelsen av Den norske legeforenings «Retningslinjer for lindrende sedering til døende», som kan lastes ned på norsk og på engelsk.


66.
Bosshard G, Broeckaert B, Clark D, Materstvedt LJ, Gordijn B, Müller-Busch HC. (2008) «A role for doctors in assisted dying? An analysis of legal regulations and medical professional positions in six European countries». Journal of Medical Ethics; 34: 28-32.
⇒ Free to Access: This article has been Unlocked

Pasted Graphic
  • Hver av oss presenterer og diskuterer legerollen i lys av dødshjelp i våre respektive land (Sveits, Belgia, Storbritannia, Norge, Nederland, og Tyskland). Analyserer juridisk utvikling og legeforeningenes syn, og peker på mulige måter disse foreningene kan forholde seg til problematikken på.

65.
Materstvedt LJ. (2008) «Hvilken rolle bør leger ha dersom dødshjelp legaliseres?» [What role should doctors have if euthanasia and physician-assisted suicide are legalised?] Tidsskrift for Den norske legeforening; 128: 273.


64.
Materstvedt LJ. (2008) «Filosofers globale rolle i dødshjelpdebatten» [The global role of philosophers in the euthanasia debate] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 19-25.
  • Denne artikkelen gir eksempler på hvordan enkelte toneangivende filosofer påvirker debatten og lovgivningsprosessen i Australia, USA og Storbritannia når det gjelder dødshjelp. En av disse er Mary Warnock, som har sete i det engelske House of Lords (Overhuset), og som er gjesteskribent i denne utgaven av Omsorg (last ned hennes artikkel her). Warnock mener at vi ikke bare burde ha en rett til å dø, men at det også finnes en plikt til å dø. Hennes posisjon blir analysert og forklart i lys av nyttefilosofi og rettighetsfilosofi.
  • [This paper provides examples of how influential philosophers affect the debate and legislative process in Australia, USA and UK concerning euthanasia and assisted suicide. One of these is Mary Warnock, a member of the British House of Lords, whom we have invited to write for us in the present issue of Omsorg («Care») (download her article here). Warnock thinks not just that we should have a right to die, but also that there is such a thing as a duty to die. Her position is analysed and explained in the light of utilitarianism and rights theories.]



63.
Materstvedt LJ, Husebø S. (2008) «Plikt til å dø?» [A duty to die?] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 1-2.


62.
Juul Busch C, Materstvedt LJ, Benzein E. (2008) «Håb» [Hope] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 3: 1-2.


61.
Landmark BT, Materstvedt LJ. (2008) «Symptomlindring» [Symptom relief] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 2: 1-2.


60.
Materstvedt LJ, Førde R, Kaasa S, Borchgrevink PC. (2007) «Eutanasi – definisjonsmessige, etiske og kliniske betraktninger i et internasjonalt perspektiv» [Euthanasia – definitionwise, ethical and clinical considerations in an international perspective]. Kap. 8 i Kaasa S, red. Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 153-78.
  • 2.-utgaven av etablert standardverk/lærebok i palliativ medisin.
  • Medforfatter Stein Kaasa, professor dr.med., NTNU, og seksjonsoverlege, Seksjon lindrende behandling (SLB), Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital, Trondheim. Tidligere president i European Association for Palliative Care (EAPC). Mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris i 2005, overrakt av Gro Harlem Brundtland. I mitt postdoc-prosjekt i Kreftforeningen, som publikasjon 38 er et eksempel på, var Kaasa min medisinske hovedveileder og viktigste samarbeidspartner. (Våre felles vitenskapelige publikasjoner: 60, 42, 38, 37, 29, 27, 26, 15, 10, 9 og 4.)
MedFakNTNUSteinKaasa4

Leder av www.ntnu.edu/prc
Pasted Graphic



Vårt kapittel 8 omhandler:
  • Innledning
  • «Eutanasi»: Ett begrep, mange definisjoner
  • Den nederlandske forståelsen
  • Hva eutanasi ikke er
  • Konsekvenser av eutanasidefinisjonen
  • «Passiv dødshjelp», behandlingsbegrensning og livskvalitet
  • Terminal/lindrende sedering til døende
  • Medisinske drap gjennom unnlatelseshandlinger
  • Nederlandske kriterier og statistikk
  • Utviklingen internasjonalt 1973-2006
  • Pasientenes syn og selvbestemmelsesrett («autonomiargumentet»)
  • Norske kreftpasienter og eutanasi
  • Skandinaviske legers (forbudte) eutanasipraksis
  • Palliasjon og eutanasi: En nødvendig motsetning?
  • Fra rett til å dø til plikt til å dø?
  • Eutanasi i lys av «gammel» og «ny» etikk
  • Spørsmål [svar bakerst i boken]
  • Referanser
⇒ Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet
⇒ Bestill boken her




59.
Materstvedt LJ. (2007) «Eutanasi kan være belastende for legen» [Euthanasia can be a heavy burden for the doctor]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 3051.



58.
Materstvedt LJ. (2007) «Drapsfilosofi» [Philosophy of killing]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 2425-6.



57.
Materstvedt LJ. (2007) «En nefrolog om eutanasi» [A nephrologist on euthanasia]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 1832.



56.
Materstvedt LJ. (2007) «Mindre bruk av eutanasi i Nederland» [Decrease in the use of euthanasia in the Netherlands]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 1759.



55.
Materstvedt LJ. (2007) «Grenser for behandling» [Limits to treatment]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 1613.
  • Kommentar til Legetidsskriftets forsidebilde, samt til to artikler og en leder inne i tidsskriftet. Påpeker hvordan medisinske fremskritt i etterkrigstiden – særlig oppfinnelsen av respiratoren – har reist en rekke nye etiske problemstillinger innen medisinen. Problematiserer begrepet «nytteløs behandling».


54.
Materstvedt LJ. (2007) «Must we accept death? A philosopher's view». European Journal of Palliative Care; 14: 70-2.
  • Engelsk, utvidet artikkel i forhold til den norske beskrevet under nr. 35.
Pasted Graphic

53.
Materstvedt LJ. (2006) «Ethical issues»; part of Uganda country report. In: Wright M, Clark D. Foreword by Sir Elton John. Hospice and Palliative Care in Africa: A Review of Developments and Challenges. Oxford: Oxford University Press; 216-8.
  • Del av bokkapittel (som også finnes på web; PDF-fil). Etisk analyse av empirisk rapport om «palliative care» i Uganda. Anvender fire prinsipper-tilnærmingen, som er valgt som "framework"/"template" for global, etisk analyse innenfor International Observatory on End of Life Care. Ved å benytte denne som weberiansk «idealmodell» viser jeg både forskjeller og likheter mellom «African ethics» og vestlig.


⇒ Order the book




52.
Materstvedt LJ. (2006) «Lost in translation?» European Journal of Palliative Care; 13: 207-9.
  • Artikkel som beskriver arbeidet jeg ledet med å oversette EAPC-paperet (nr. 20) til flere språk. Påpeker problemer, tildels uløselige sådanne, med oversettelser som er av kulturell og begrepsmessig art. Foreslår enkelte praktiske grep man kan ta for å lette oversettelsesprosessen.
Pasted Graphic

51.
Materstvedt LJ. (2006) «The EAPC Ethics Task Force on Palliative Care and Euthanasia». European Journal of Palliative Care; 13: 69-71.
  • Artikkel/rapport om det arbeid som munnet ut i publikasjon nr. 20. Påpeker utfordringer i tverrfaglig og tverrkulturelt, internasjonalt forskning, og hvilke råd som kan gis i den forbindelse. Skrevet på oppdrag for European Journal of Palliative Care (EJPC), i egenskap av Chair for arbeidsgruppen bak nr. 20 og i kraft av mitt verv som Editorial Board Member i EJPC.
Pasted Graphic

50.
Materstvedt LJ, Syse A. (2006) «Helsejus og medisinsk etikk» [Health legislation and medical ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 1081.



49.
Materstvedt LJ, Syse A. (2006) «Døendes rettsstilling» [The legal standing of the dying]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 488-9.
  • Kommentarartikkel. Tar opp såvel etisk-filosofiske som juridiske sider ved døendes rettsstilling. Problematiserer begrepet «terminal sykdom», samt det syn at pasienters selvbestemmelse skal være ubegrenset.



48.
Materstvedt LJ. (2006) «Lindrende sedering – problem eller plikt?» [Palliative sedation – problem or obligation?]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 430.
  • Lederartikkel. Kommenterer artikkel i samme nummer som omhandler funn vedr. bruken av denne behandlingsformen i Norge; se Førde R, Kongsgaard U, Aasland OG: «Lindrende sedering til døende». Påpeker at studien er viktig og interessant, men svak metodologisk. Jeg skriver også om de store utfordringene ved behandlingsformen, men konkluderer via en etisk analyse at det likevel er en klinisk og etisk plikt å tilby den.

47.
Materstvedt LJ. (2006) «Euthanasia and letting die». Palliative Medicine; 20: 49-50.
  • Debattinnlegg/Letter to the Editor. Drøfter, på basis av artikkel som sto i Palliative Medicine, primært filosofen James Rachels' klassiske artikkel «Active and passive euthanasia» (1975). Viser at Rachels argumentasjon vedr. «killing by omission» er korrekt, men at et av hans sentrale eksempler ikke er et eksempel på dette.



46.
Materstvedt LJ. (2005) «Review of Blinderman D, Cherny N. ‘Existential issues do not necessarily result in existential suffering: lessons from cancer patients in Israel’.» Palliative Medicine; 19: 367-8.
  • Editor-in-Chief, Palliative Medicine, valgte å trykke begge reviews fra refereene, hvor jeg var den ene, som del av illustrasjon av hvilken rolle slik virksomhet spiller i tidsskriftets arbeid med kvalitetssikring.
Pasted Graphic 1

45.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2005) «Eutanasia ja lääkäriavusteinen itsemurha: EAPC:n eettisten kysymysten työryhmän näkemys» [Finnish translation of publication no. 20]. Suomen Lääkärilehti; 40, vsk 60: 4028-31.


44.
Filbet M, Materstvedt LJ. (2005) «Eutanasia ja lääkäriavusteinen itsemurha: EAPC:n kannanotto on suomennettu» [Foreword to Finnish translation of publication no. 20]. Suomen Lääkärilehti; 40, vsk 60: 4027.


43.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2005) «Ευθανασία και υποβοηθούμενη από τον ιατρό αυτοκτονία: η άποψη της Εξειδικευμένης Ομάδας Εργασίας για την Ηθική της EAPC» [Greek translation of publication no. 20]. Hellenic Society of Palliative and Symptomatic Care of Cancer and Non Cancer Patients.




42.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2005) «Πρόλογος στην ελληνική έκδοση» [Foreword to Greek translation of publication no. 20]. Hellenic Society of Palliative and Symptomatic Care of Cancer and Non Cancer Patients.


41.
Materstvedt LJ. (2005) «Bør man ikke selv få lov til å bestemme hvordan man skal dø?» [Should individuals have the right to decide how to die?] I: Herrestad H, Mehlum L, red. Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo: Gyldendal Akademisk; 108-32.
  • Kapittel i tverrfaglig lære- og debattbok. Først vises det til den norske pasientrettighetsloven og hva den sier om retten til å bestemme over egen død. Dernest gis en nærmere bestemmelse av begrepet «aktiv dødshjelp», med spesifikk referanse til Nederland, inkludert viktige hendelser i utviklingen av eutanasipraksisen i landet og en gjennomgang av statistisk materiale. Deretter presenteres og diskuteres synet på selvbestemmelse, autonomi og paternalisme hos de liberale filosofene Kant, Locke og Nozick. Et tema i den forbindelse er hvordan disse ville ha stilt seg til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord. Så gis en kort analyse av hva det vil si «å vite sitt eget beste», både som frisk og syk. Det argumenteres for at det er vanskelig å gi mening til denne forestillingen. Kapitlet avsluttes med noen refleksjoner omkring så vel retten til å dø som en antatt plikt til å dø. Det konkluderes med at det finnes mange og tungtveiende, rasjonelle grunner til å opprettholde et forbud mot eutanasi og legeassistert selvmord.


⇒ Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor Christian F. Borchgrevink
⇒ Bestill boken her




40.
Materstvedt LJ. (2005) «Nozicks libertarianske ekstremisme og post-libertarianisme» [Nozick's libertarian extremism and post libertarianism]. Norsk filosofisk tidsskrift; nr 3, vol. 37, nr 3: 201-10.
  • Svar på artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift (av Dag Herbjørnsrud) som i enkelte passasjer er kritisk til deler av min doktoravhandling (nr. 3 nedenfor).



39.
Materstvedt LJ, Syse A, Borchgrevink PC. (2005) «Straffelovkommisjonen om aktiv dødshjelp» [Law committee on active euthanasia]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 125: 614-6.
  • I NOU 2002: 4 Ny straffelov, Straffelovkommisjonens delutredning VII, behandles blant annet lovreguleringen av aktiv dødshjelp. Artikkelen drøfter utredningens omtale av adgangen til straffrihet for aktiv dødshjelp. Vi støtter komiteens flertall, men påviser manglende presiseringer hos dem. Går også mot deres eksempelbruk, hvor barmhjertighetsdrap ved flystyrt sies å ha relevans for eutanasispørsmålet – noe vi avviser. Påpeker at mindretallets forslag vil kunne starte en utvikling lik den i Nederland dersom nødrettsbetraktninger legges til grunn. Stortinget ferdigbehandlet NOUen i april 2005, og sluttet seg til flertallet. Vår artikkel inngikk i Justiskomiteens dokumentgrunnlag.



38.
Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt LJ. (2005) «Attitudes towards, and wishes for, euthanasia in advanced cancer patients at a palliative medicine unit». Palliative Medicine; 19: 454-60. [Also download entire interview guide with questions]
  • Studien – som også var etisk utfordrende og befinner seg i et følsomt forskningsområde – er kvalitativ, i form av semistrukturerte («halvåpne») intervjuer med 18 kreftpasienter med kort forventet levetid (terminalt syke). Pasientene var inneliggende ved Seksjon lindrende behandling, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital, Trondheim. Slik forskning er det gjort svært lite av på verdensbasis. Dokumenterer og utforsker forskjellene og relasjonene mellom en «holdning» til, et «ønske» om og en «forespørsel» om eutanasi, noe som så å si er uutforsket internasjonalt.
Pasted Graphic 1

Studien var finansiert av Kreftforeningen (del av mitt postdoc-prosjekt).

Pasted Graphic


37.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2004) «Introduksjon til: Medisin, filosofi, medisinsk etikk, og medisinsk forskningsetikk» [Introduction to: Medicine, philosophy, medical ethics and medical research ethics]. I: Festskrift. Seksjon lindrende behandling (SLB) gjennom 10 år. Trondheim: SLB, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital; 132-45.
  • Foruten å være en introduksjon til feltet, presenteres og drøftes sammenhenger mellom, kapitlene i boken av Knut Erik Tranøy (to kap.), Ola Dale, Bjørn Myskja, Berge Solberg og meg selv.



36.
Materstvedt LJ. (2004) «Bruken av autonomiargumentet i dødshjelpdebatten – i lys av 'fire-prinsipper'-tilnærmingen til helseetikk» [The argument from autonomy in the euthanasia debate – in the light of the 'four principles' approach to health care ethics]. I: Festskrift. Seksjon lindrende behandling (SLB) gjennom 10 år. Trondheim: SLB, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital; 192-214.
  • Kapitlet gir en fortolkning av hva dødshjelp er (og hva det ikke er); hvorfor såkalt «passiv» dødshjelp ikke bør oppfattes som dødshjelp men som livshjelp; hvilken plass autonomiprinsippet har i medisinsk etikk og i medisinsk praksis; en presentasjon av «fire prinsipper»-tilnærmingen til helseetikk – dvs. hvilke prinsipper det er snakk om og hvordan de står i forhold til hverandre, belyst med kliniske eksempler; eutanasi som eksempel på hvordan disse prinsippene kan komme i konflikt med hverandre (autonomiprinsippet kontra to av de andre prinsippene); hvordan forsvare eutanasi utifra alle fire prinsippene – og hvordan argumentere mot eutanasi utifra nøyaktig samme sett av prinsipper. Introduserer nytt begrepspar: "Hjelp til å dø" kontra "hjelp til døende".

35.
Materstvedt LJ. (2004) «Om vi må akseptere døden?» [Is death acceptable?] I: Ranheim U, red. På talefot med døden – beretninger om livet. Lunner: Uranus forlag; 76-9.
  • Argumenterer for at døden ikke nødvendigvis er mentalt akseptabel selv om den er fysisk naturlig/uunngåelig. Betrakter livet som mysterium, ikke døden. Trekker inn Aristoteles, Herman Tønnesen, Zapffe og Wittgenstein.


⇒ Les anmeldelse i Legetidsskriftet ved professor em. Peter F. Hjort
⇒ Bestill boken her




34.
Materstvedt LJ. (2004) «Heller god norsk enn dårlig engelsk?» [Good Norwegian rather than poor English?] I: Simonsen DF, red. Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin? Oslo: Gyldendal Akademisk; 61-9.
  • Kapittel i bok utgitt i regi av Norsk språkråd. Diskuterer utfordinger og fordeler/ulemper i forbindelse med nordmenns vitenskapelige publisering på engelsk, sett i forhold til det å skrive på norsk. Skisserer «tredje vei»: Oversettelse fra norsk til engelsk, kombinert med «translation back» til norsk. I kapitlet – som er basert på foredrag (invitert) jeg holdt på nasjonal språkkonferanse ved NTNU – skiller jeg mellom bruk av engelsk i forskning og undervisning.


⇒ Bestill boken her




33.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) «Svar til Førde R, for Rådet for legeetikk: Respiratorbehandling og etikk» [Reply to Førde R, on behalf of the Norwegian Medical Association's Council of Ethics: Respirator treatment and ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 3264.
  • Svar på kritisk respons vedr. publikasjon nr. 31. fra Rådet for legeetikk v/ Reidun Førde, som vi kritiserte.



32.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) «Svar til Myskja BK: Organdonasjon og moralfilosofi» [Reply to Myskja BK: Organ donation and moral philosophy]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 3263.
  • Svar på kritisk respons fra filosof Bjørn Myskja på publikasjon nr. 31.

31.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) «Organdonasjon, elektiv ventilasjon og etikk» [Organ donation, elective ventilation and ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 2501-3.
  • Rådet for legeetikk i Den norske lægeforening formulerte i 2002 et bestemt syn på etiske sider ved å starte respiratorbehandling av en håpløst syk pasient kun for å bevare organer for senere eventuell donasjon (elektiv ventilasjon). Vi går imot sentrale aspekter ved dette synet og viser at den etikk rådet baserer seg på, gir motsatte konklusjoner av dem rådet mener å kunne trekke, både i forhold til den komatøse, døende pasient og pårørende. Benytter primært Kants moralfilosofi (noe Rådet også gjør), men også de fire prinsippene for helseetikk.



30.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2004) «Euthanasie und ärztlich unterstützter Suizid: eine Stellungnahme der Ethics Task Force der European Association for Palliative Care (EAPC)» [German translation of publication no. 20]. Zeitschrift für Palliativmedizin; 5: 102-6.




29.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2004) «Euthanasie und ärztlich unterstützter Suizid» [Foreword to German translation of publication no. 20]. Zeitschrift für Palliativmedizin; 5: 87.


28.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2004) «Eutanasia e suicidio assistito dal medico: il punto di vista di una Task Force sull’etica dell’EAPC» [Italian translation of publication no. 20]. Rivista italiana di cure palliative. Vol. 6 n.1 marzo; 42-6.




27.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2004) «La versione italiana del documento dell’EAPC» [Foreword to Italian translation of publication no. 20]. Rivista italiana di cure palliative. Vol. 6 n.1 marzo; 41-2.


26.
Hegstad A-C, Materstvedt LJ, Kaasa S. (2004) «Undervisning i medisinsk etikk: Trondheims-modellen» [Teaching medical ethics: the Trondheim model]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 2104-6.
  • Argumenterer for at medisinsk etikk bør være en vesentlig del av den medisinske grunnutdanningen. En detaljert, forskningsbasert ny modell for undervisning i medisinsk etikk ved medisinstudiet i Trondheim presenteres. Modellen – som ble lagt til grunn for undervisningen i det reviderte medisinstudiet i Trondheim – kjennetegnes av en systematisk integrering av medisinsk etikk og klinikk, samtidig som medisinsk-etisk teori vektlegges.



25.
Materstvedt LJ, Førde R. (2003) «Intens debatt om eutanasi innen europeisk palliativ medisin» [Intense debate on euthanasia within the European palliative care]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 123: 2735-7.
  • Beskriver det utfordrende tverrfaglige og tverrkulturelle arbeidet med det «position paper» som er omtalt under nr. 20 nedenfor, samt reaksjonene på dette.



24.
Materstvedt LJ. (2003) «Euthanasia: on slippery slopes and vulnerable patients». Palliative Medicine; 17: 650-1.
  • Debattinnlegg/Letter to the Editor. Svar på respons fra belgisk og nederlandsk eutanasiforsker i samme tidsskrift. Argumenterer for at «slippery slope» er et mye mer komplekst fenomen enn normalt antatt; viser i hvilken forstand eutanasipraksisen i Nederland har sklidd ut; påpeker svakhet med nederlandsk forskning, og oppfordrer til pasientrettet forskning om eutanasi i landet (noe som ikke eksisterer).
Pasted Graphic 2

23.
Materstvedt LJ. (2003) «Palliative care on the 'slippery slope' towards euthanasia?» Palliative Medicine; 17: 387-92.
  • Mitt svar på vegne av gruppen som forfattet publikasjon nr. 20. Tar for seg hovedtrender/tema i kommentarene, og søker å besvare det meste av kritikken og innvendingene. Påpeker bl.a. interessant enighet om våre definisjoner på tvers av etisk uenighet, og argumenterer for hvorfor vi benytter av oss av en rawlsiansk «method of avoidance».
Pasted Graphic 3

22.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Eutanázia és asszisztált öngyilkosság az EAPC Etikai munkacsoportjának szemszögébool» [Hungarian translation of publication no. 20]. Kharon Thanatológiai Szemle; 3.


21.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Euthanasie et suicide médicalement assisté: point de vue du groupe de réflexion éthique de'l EAPC» [French translation of publication no. 20]. Journal Européen de Soins Palliatifs; 10: 63-6.


20.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Euthanasia and physician-assisted suicide: a view from an EAPC Ethics Task Force». Palliative Medicine; 17: 97-101.

  • «Position paper» laget på vegne av European Association for Palliative Care (EAPC; les artikkel om organisasjonen). Jeg var forskergruppens leder og sekretær. Artikkelen avfødte en meget omfattende debatt om forholdet mellom eutanasi og palliativ (lindrende) medisin, med 55 kommentarer fra 32 land verden over (i Palliative Medicine); for detaljer, se mitt «reply to critics» som er publikasjon nr. 23. Alle kommentarene, paperet i både engelsk og fransk versjon, en «editorial» om det og om debatten, og en del andre kommentarer kan lastes ned her. Paperet er siden juni 2003 EAPCs offisielle syn på eutanasi, en organisasjon som representerer bortimot 50 000 helsearbeidere i over 30 land.


Pasted Graphic 3

Pasted Graphic 4

19.
Materstvedt LJ. (2002) «Livskvalitet – noen filosofiske betraktninger» [Quality of life – some philosophical considerations]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; 2: 33-41.
  • Artikkelen kombinerer materiale fra medisin og medisinsk etikk med innsikter fra filosofi og eksistensialisme. Først drøftes livskvalitetsbegrepet i en medisinsk kontekst, med spesiell referanse til spørsmålet om livskvalitet i livets sluttfase. Deretter diskuteres det grunnleggende spørsmålet: «Hva er egentlig menneskelig livskvalitet?» Det trekkes veksler på disse tenkerne (i denne rekkefølgen): Sokrates, John Stuart Mill, Platon, Aristoteles, Peter Wessel Zapffe, Herman Tønnesen, Friedrich Nietzsche, Arild Haaland og Robert Nozick. Til slutt blir verdens helseorganisasjons (WHO) ideal om livskvalitet diskutert. I tillegg til at dette idealet både er praktisk umulig å realisere og at det ikke er noe vi bør hige etter, er det også teoretisk inkonsistent.



18.
Materstvedt LJ. (2002) «Engelsk som arbeidsspråk i medisinstudiet – et feilgrep» [English as working language during medical education – a pitfall]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 122: 1913.
  • Går mot forslaget om å innføre engelsk som arbeidsspråk i det norske medisinstudiet. Ulempene med en slik ordning er for mange. Skal studentene og lærerne bare benytte engelsk, vil resultatet bli dårligere leger med hensyn til kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det kan gjerne opprettes egne undervisningsgrupper for engelskspråklige studenter dersom behovet er der og ressursene tillater det. Det er viktig at leger som skal drive med forskning får god engelskopplæring, men da i forskerutdanningen – ikke i medisinstudiet.
  • Artikkelen ble kommentert i Legetidsskriftet av professor Per Holck.



17.
Materstvedt LJ. (2002) «Palliative care in seven European countries». Medicine, Health Care and Philosophy; 5: 307-9.



16.
Materstvedt LJ. (2002) «Ethics, palliative care and euthanasia». European Journal of Palliative Care; 9: 215-6.
  • Diskusjon av den filosofiske etikers rolle og bidrag innen medisin generelt, og i palliativ medisin og i eutanasispørsmålet spesielt. Tar utgangspunkt i filosofen Stephen Toulmins nå klassiske «How medicine saved the life of ethics».
Pasted Graphic

15.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2002) «Euthanasia and physician-assisted suicide in Scandinavia – with a conceptual suggestion regarding international research in relation to the phenomena». Palliative Medicine; 16: 17-32.
  • Detaljert, i noen grad vitenskapsteoretisk gjennomgang av skandinavisk forskning på området. Denne forskningen er preget av svært ulike design, noe som gjør sammenligning vanskelig. Likevel mulig å trekke visse konklusjoner på tvers av land. Kritisk til metodologi og begrepsbruk i mange studier, inkludert nederlandsk og amerikansk forskning. Inneholder forslag til definisjoner til bruk internasjonalt.

14.
Materstvedt LJ. (2001) «Machiavellis Fyrsten: Menneskets ondskap og egoisme som analytiske bærebjelker i forståelsen av politikk og historie» [Machiavelli's The Prince: human wickedness and egoism as analytical tools in the understanding of politics and history]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; 1: 9-24.
  • Gjennomgår en del av Machiavellis råd til fyrster om hvordan de kan sikre statens stabilitet og beholde makten. Videre diskuteres hans (sterkt) pessimistiske menneskesyn og hvordan dette danner grunnlag for hans konkrete råd, såvel som for hans vurderinger av mer teoretisk art. Hva angår den teoretiske siden, går jeg delvis inn på Machiavellis historiefilosofi. Historiefilosofien illustreres blant annet gjennom en analyse av hans tanker om mulighetene for å forutsi staters skjebne. Til slutt drøftes kort Machiavellis oppfatning av statens natur, militærvesenet, og hans syn på moral og religion.

  • Machiavellis argumentasjon belyses ved hjelp av handlinger utført av noen sentrale politiske aktører i det 20. århundre (Roosevelt, Reagan, Gorbatsjov). Machiavelli var en stund politisk rådgiver for Mediciene i Firenze, hvor du kan leie dette rommet hvor han bodde:

(Foto: LJ Materstvedt, Firenze 26. juni 2008)


13.
Materstvedt LJ. (2001) «Om dødshjelp i Nederland – og om debatten i Norge» [Euthanasia in the Netherlands – and the debate in Norway]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 121: 2965-9.
  • Gjennomgår utviklingen av nederlandsk dødshjelppraksis, og tar for seg sentrale distinksjoner – samt hvilke misforståelser som ofte finnes om begge deler. Ser også på utviklingen i Oregon, USA, og på relasjonen eutanasi/hospice – samt lege-pasient-forholdet i lys av dødshjelp. Omtaler debatten i Norge, hvor kristne og humanetikere ofte presenteres som motpoler i debatten. Viser at dette ikke alltid stemmer; sentrale humanetikere blant legene er mot dødshjelp, mens f.eks. enkelte nederlandske prester på sykehus er for. Artikkelen avfødte lederkommentaren «Eutanasi er drap» i Legetidsskriftet.



12.
Materstvedt LJ. (2000) «Om filosofi og demokrati» [On philosophy and democracy]. I: Dybvig M, Molander B, Øfsti A, red. I et filosofisk terreng. Festskrift til Sverre Sløgedal. Trondheim: NTNU, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 34: 139-53.
  • Tar opp til prinsipiell drøfting forholdet mellom politisk filosofi og politisk demokrati. Starter med forestillingen om filosofen som platonsk kongefilosof, og konkluderer via en analyse av filosofiens natur med at forestillingen er problematisk såvel fra en ontologisk som fra en epistemologisk synsvinkel. Filosofens begrepsanalytiske og metodiske behandling av etisk-politiske problemstillinger bør imidlertid betraktes som viktige debattinnlegg i den politiske offentlighet, selv om filosofen skulle bli stemt ned i den demokratiske prosess. Dernest diskuteres det Richard Wollheim har kalt «det demokratiske paradoks»; at den som blir stemt ned tilsynelatende er inkonsistent når han som god demokrat aksepterer en politikk som er i strid med hans overbevisning. Til slutt viser jeg på hvilken måte et betingelsesløst forsvar for demokratiet kan være identisk med et forsvar for det totalitære samfunn.

11.
Materstvedt LJ. (2000) «Aktiv dødshjelp og aktiv livshjelp – noen definisjoner og noen problemer» [Active help in dying and active help in living – some definitions and some problems]. I: Langangen JE, Aakre M, red. Livshjelp eller dødshjelp? Oslo: Verdikommisjonen; 16-35.
  • I publikasjon utgitt av Bondevik-regjeringens verdikommisjon. (Basert på foredrag jeg var invitert til å holde av Verdikommisjonen.)

10.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2000) «Forskning innen palliativ medisin» [Palliative medicine research]. Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 2: 14-8.
  • Vitenskapsteoretisk og metodologisk analyse av forskning innen palliativ medisin. Medisin plasseres i forhold til humanvitenskapenes «forståelse» og naturvitenskapenes «forklaring». Diskuterer etiske aspekter ved denne type forskning, herunder legitimiteten av å inkludere så sårbare pasientgrupper som man har innen terminalpleien.

9.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2000) «Er terminal sedering aktiv dødshjelp?» [Is terminal sedation active euthanasia?] Tidsskrift for Den norske lægeforening; 120: 1763-8.
  • Skrevet med utgangspunkt i den offentlig kjente og meget mediebelyste Bærum-saken, hvor en lege var politianmeldt av kollega for å ha misbrukt behandlingsformen terminal sedering som en skjult form for eutanasi. Vi går detaljert inn i behandlingsformen (og hva eutanasi er) og foreslår å kalle den «palliativ (lindrende) sedering». Det er første gang dette nye begrepet brukes i en vitenskapelig artikkel, både nasjonalt og internasjonalt (i dag er det det vanligste innen fagfeltet). Behandlingsformen kan misbrukes, men vi angir prosedyrer som kan motvirke dette. Samtidig mener vi at behandlingsformen er både klinisk og etisk utfordrende, men at det etisk sett er mindre forsvarlig å ikke tilby den. Artikkelen ble brukt av Den norske lægeforening i deres påfølgende utarbeidelse av retningslinjer for behandlingen – som de valgte å kalle «lindrende sedering til dødende».



8.
Materstvedt LJ. (1999) «Etikksider på Internett» [Ethics websites on the Internet]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 119: 4251.
  • Oversikt over nyttige og gode etikksider på internett som er relevante for medisinsk etikk.

7.
Materstvedt LJ. (1999) «Sentrale verdier» [Key values]. I: Norges offentlige utredninger – NOU 1999: 2. Livshjelp: Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Avsnitt 5.4, Kapittel 5, Verdier og holdninger.
  • Skrevet på oppdrag fra utvalget bak NOUen. Tar opp følgende tema: Menneskets ukrenkelighet – og forestillingen om livskvalitet; Lindrende behandling og hospice-bevegelsen – sentrale verdier og holdninger; Døden i Vesten – og helsearbeiderens møte med den døende.



6.
Materstvedt LJ. (1999) «What philosophers can’t do: boundaries of Apel’s transcendental-pragmatic philosophy». In: Bøe S, Molander B, Strandhagen B, red. I første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti. Trondheim: NTNU, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 28: 255-64.
  • Drøfter sterke og svake sider ved transcendentalfilosofien til Karl-Otto Apel. Ser på forestillingen om «Letztbegründung» og spørsmålet: «Hvorfor være rasjonell?» Bringer inn Nozicks epistemologiske begrep om «coercive philosophy», og diskuterer hvorvidt Apel kan sies å være desisjonist i lys av posisjonen til Karl Popper. Skisserer hvordan være «rasjonell og inkonsistent», drøfter instrumentell rasjonalitet og «den rasjonelle, eksistensielle pessimisten». Sluttbemerkninger om filosofiens prinsipielle begrensninger.



5.
Materstvedt LJ. (1999) «Hermeneutikk, begrepsrelativisme og normativitet» [Hermeneutics, concept relativism and normativity]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; II/2: 55-70.
  • Vitenskapsteoretisk artikkel. Viser på hvilke måter kritikk av empiristisk samfunnsvitenskap er berettiget kritikk. Sentral i drøftelsen: Charles Taylors «Interpretation and the Sciences of Man»:

  • Jeg tar til orde for en «oppgradering» av det hermeneutiske perspektiv innen samfunnsvitenskapene. Dernest knyttes an noen merknader til problemkompleksene begrepsrelativisme og forsøk på rekonstruksjon av politiske begreper. Drøfter empiristisk samfunnsvitenskap og normative implikasjoner, eksemplifisert ved en skjematisk presentasjon av den politiske sosiologen Stein Rokkans modell for politisk utvikling – les om Rokkan her og her.

4.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (1999) «Håp» [Hope]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 119: 1313-5.
  • Kombinerer et klinisk, pasientnært perspektiv på fenomenet håp hos døende – som deles inn i tre typer – med et relativt abstrakt, filosofisk og eksistensialistisk grep på det man kan kalle «håpets natur». Således diskuteres helt konkrete forhold omkring hvordan legen bør forholde seg til pasientens ulike håp, og det tas «snarvisitter» innom filosofer som Nozick, Kant, Sokrates, Nietzsche, Sartre, Kierkegaard og Wittgenstein. Vi understreker at pasienter må få lov å ha sine ulike håp "i fred", og at legen må være svært forsiktig med å realitetsorientere pasienter. Kommunikasjon og etikk er slik også et tema.

3.
Materstvedt LJ. (1996) Rights, Paternalism, and the State. A Kantian Exploration of Nozick’s Political Thought. PhD (dr.art.) dissertation. Faculty of Arts, Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Trondheim, Norway: NTNU's dissertation series. 236 pages. [Download Contents; Introduction; Chap. I; Chap. II; Chap. III; Chap. IV; Works Cited.]
  • Doktoravhandling (dr.art.). Hovedvekt på Robert Nozick, sekundært på Immanuel Kant. Sistnevnte brukes som fortolkningsskjema vedr. førstnevntes politiske filosofi. Representerer nytt grep i litteraturen; innflytelsen til John Locke på Nozick er viktig og mye diskutert, men det kantianske hos ham er lite utforsket. Sentralt: rettighets- og statsoppfatningen hos Nozick og Kant, samt forholdet mellom rett og moral hos dem.



2.
Materstvedt LJ. (1994) «Liberaleren Charles Taylor som anti-liberaler?» [The liberal philosopher Charles Taylor as anti liberal?] Norsk filosofisk tidsskrift; 29: 37-59.
  • Analyserer argumentasjonen til Charles Taylor i «Atomism». Statsviteren Stephen Holmes hevder i sin bok The Anatomy of Antiliberalism at Taylors politiske filosofi er «anti-liberal». Dette tilbakevises av meg, gjennom en detaljert tekstutlegging – som også dokumenterer at Holmes bedriver stråmannsargumentasjon og også feilsiterer Taylor flere steder. Heller ikke filosofene Will Kymlicka og Ronald Beiner har en lesning av Taylor som er treffende. Jeg mener også at Taylor selv er unødvendig uklar i deler av det han skriver.



1.
Materstvedt LJ. (1994) «What’s wrong with Rawls’ political liberalism». In: Høibraaten H, Sløgedal S, red. Festskrift til Ingemund Gullvåg. Trondheim: Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 19: 148-162.
  • Nozick skriver om sin antagonist John Rawls: «Political philosophers now must either work within Rawls’ theory or explain why not». I denne artikkelen søker jeg å vise hvorfor vi ikke bør akseptere det rawlsianske, liberale rammeverket. Dette gjelder ikke A Theory of Justice, men den senere formen for liberalisme slik denne kommer til uttrykk i «Justice as Fairness: Political not Metaphysical», i «The Idea of an Overlapping Consensus», og i Political Liberalism. Jeg argumenterer for at Rawls’ senfilosofi inneholder svakt antiliberale element, og at vi i en demokratisk diskurs ikke kan sette til side det han kaller «comprehensive moral doctrines» som vi eksempelvis finner hos Kant og JS Mill.