
EXPH0001 – Filosofi og vitenskapsteori
(= ex.phil. ved NTNU på 7,5 studiepoeng)
Se forelesningsplanen uke for uke og tilhørende seminarer. Se også øvingsoppgaver og innleveringsfrister. Se vurderingskriteriene for karakterene A, B, C, D og E.
Jeg har veiledningstid for ex.phil.-studenter mandager 14.15-16.00, Filosofisk institutt, 1. etasje i Paviljong A, Dragvoll:

Som er det lyseblå bygget til høyre midt i dette bildet:

Kontor 128:


Mine forelesninger dette semesteret:
1. forelesning: Introduksjon. Tidlig gresk naturfilosofi (kap. 1)
2. forelesning: Sofistene og Sokrates: etikk, samfunn og epistemologi (kap. 2) + plansje: «Hva er etikk?»
3. forelesning: Platon: ontologi og epistemologi (kap. 2)
4. forelesning: Platon: menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) (kap. 2) + oversikt: Styreformer − Platon.
5. forelesning: Aristoteles: ontologi og epistemologi (kap. 3)
6. forelesning: Aristoteles: menneskesyn, etikk og politisk filosofi (kap. 3)
7. forelesning: Vitenskapene i antikken (kap. 4). Middelalderen (kap. 4)
8. forelesning: Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700: Kopernicus, Brahe, Kepler, Galilei (kap. 5)
9. forelesning: Forts. den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700. Newton (kap. 7)
10. forelesning: Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn (kap. 6)
11. forelesning: Machiavelli, Hobbes, Locke: politisk filosofi (kap. 8)
12. forelesning: Hume: epistemologi og etikk (kap. 9)
13. forelesning: Kant: epistemologi (kap. 10)
14. forelesning: Kant: etikk (kap. 10)
15. forelesning: Utillitarismen (nytteetikk): Bentham, Mill (kap. 13) + eksempel.
16. forelesning: Darwin og evolusjonsteorien (kap. 12)
17. forelesning: Vitenskapelige metoder, lover og hypoteser (kap. 17, appendiks 1)
18. forelesning: Logisk positivisme og Popper (appendiks 2, kap. 18)
19. forelesning: Kuhn om vitenskapelige revolusjoner i naturvitenskapene (kap. 19)
20. forelesning: Forståelse og forklaring. Humanvitenskapene og naturvitenskap (kap. 20, 11, 17)

(Oversiktskalender 2013)
Les essay om ex.phil. i Morgenbladet av filosof, professor emeritus Gunnar Skirbekk. I et intervju i forbindelse med publiseringen av essayet, uttaler han: «De fagene som ser ex.phil. som irrelevant, hører ikke hjemme ved et universitet.»
Det definitive verket innen filosofihistorie er fremdeles A History of Philosophy i ni volum,

av Frederick Copleston, S.J.

Et annet verk som kan anbefales er firebinds-verket A New History of Western Philosophy av Anthony Kenny.

Meget elegant og poengtert skrevet, men krever en del filosofi-skolering for å forstå de relativt «tette» og delvis underforståtte resonnementene.


Ellers: En svært god innføringsbok i moralfilosofi. Utsøkt språk, velskrevet og poengtert. Både presenterer, og drøfter styrker og svakheter ved, sentrale etisk teorier og viser hvordan disse kan anvendes på en rekke aktuelle og kontroversielle saker (mer om boken og forfatterne på www.jamesrachels.org):

På norsk: En annen, velskrevet og lettlest innføring i etikk med mange aktuelle eksempler – forfattet av min NTNU-kollega Siri Granum Carson og min tidligere hovedfagstudent i filosofi, Norunn Kosberg:

Filosofiske webtidsskrift:
www.philosophynow.org

www.philosophersnet.com

Gode artikkeldatabaser/oppslagsverk/søkemotorer:
Online research in philosophy

www.iep.utm.edu
http://plato.stanford.edu

www.askphilosophers.org

www.epistemelinks.com

salongen.no

Hva innebærer filosof-yrket? Les intervju med filosof Lene Bomann-Larsen på

Og så over til noe helt annet – (meget) intern filosofisk humor i The Philosophical Lexicon




















